Letra de Vanvidd
En forskremt skikkelse i skyggen, Fillete og fattig, men vakker og rik, Fælen og forvridd, men ingen stakkar: Hun gjemmer seg så godt hun kan.Hun er forhatt av de fleste, Men elsket av de aller beste.Reiser gjerne langt og lenge, Hun går alene, barbeint i skiten, På ubrukte veier, gjengrodde stier, I dyretrakk og farlige leier.Oppover, til himmelens rand I lasten; galskap i bøtter og spann. Himmelen revner når hun når opp: Hymnen tar slutt for saueflokk.Lyse lokker, lure smil, Blåe blikk, bak sjalet Melkehvit hud, kritthvite tenner. Latteren skremmer de fleste.